lørdag 14. november 2009
Pingu tester: Operasjon; Etter etter
Slik ser det ut den dag i dag. Ser ut som jeg har fått meg en saftig en i ansiktet.
fredag 13. november 2009
Pingu tester: Operasjon; Etter
Siden jeg skulle operere øyet, tenkte jeg at en det var lurt å ha med noen som kunne se på og fortelle hva som skjedde. En venninne sa ja. Bildene havner nederst, desverre hadde jeg ikke med kamera under operasjonen.
Vi møtte opp på sykehuset, på øyeklinikken, ca. 10 minutter for sent. Jeg meldte meg inn og fikk beskjed om å sette meg utenfor legens dør. Siden vi ikke ante hvem som var legen min så satt vi oss bare et sted. For å komme oss dit vi planla måtte vi brøyte oss vei gjennom en haug med både gamle og unge "dipshits". Gangen var lang og trang, men etter å ha klatret over noen gamlinger og sparket bort noen unger fant vi oss endelig to stoler.
Stolene vi valgte var grusomme å sitte på, så vi bestemte oss for å bytte. De to neste stolene var ikke mye bedre, men skulle vi sette oss en plass komfortabel så måtte vi klatre over gamlinger igjen. Vi begynte å prate, og hva er ikke bedre enn å diskutere sex høylytt på et sykehus fullt av ventende folk?
Det tok ikke lange tiden før det var min tur, og gjett hva; Vi satt oss rett utenfor den legen jeg skulle ha. Vi gikk inn på rommet, jeg fikk beskjed om å sette meg ned i den skumleste solen som såg ut som den var dratt rett ut av "Hostel" eller noe. Jeg satte meg ned, og det første som kom ut av munnen min var: "Dere har tenkt å ta bort kulen i dag ja?". Svaret ble ja, og før han i det hele tatt rakk å undersøke kulen så sendte han oss inn på operasjonsrommet.
Operasjonsrommet såg koseligere ut, og min venninne fikk bli med inn. Hun satt seg på en krakk og jeg la meg ned på operasjonsbordet. Det var en eldre dame der inne, hun skulle være der under operasjonen. Hun var en sånn dame som tror at alle er nervøse og snakker om alt og ingenting.
Det hele startet med at jeg fikk en dråpe bedøvende middel på øyet. Det svidde en del. Så fikk jeg en dråpe til, samme middelet, men denne gangen var det bare kaldt og behagelig. Damen snakket om så mye unødvendig "bullshit" at jeg nesten ble irritert og begynte å spørre om mer relevante ting. Som for eksempel om jeg kunne dra på jobb 2-3 timer etter operasjonen, om det kom til å ta lang tid, om jeg fikk en pirat lapp når de var ferdige.
Min venninne satt der og sa lite, hun liker ikke sykehus. Hun klarte ikke å se på at de satt lokalbedøvelses sprøyten en gang, og for å være ærlig, så er det den verste sprøyten jeg har tatt. Alt av sprøyter går greit, men bedøvelses sprøyten er verst. Legen kom inn rett etter at lokalbedøvelsen var satt, og sykepleieren hadde begynt å vaske. Han sa at jeg måtte kjøpe piratlappen selv.
Bedøvelsen begynte å fungere, for hver gang jeg blunket kjentes det helt jævlig ut på venstre side. Legen la en liten håndduk over ansiktet mitt, med hull over det øyet som skulle skjæres rundt. Jeg hadde gått og gledet meg lenge til å se kniven komme mot øyet mitt, men det var så mye tårer og så mye dråper at jeg kjente ikke noe (nei, tårene var ikke fordi jeg var redd eller lei meg).
Etter fem minutter spurte jeg om det var lenge til han skulle begynne, han humret litt og sa at de skulle begynne å skrape nå. Jeg hadde ikke kjent at han hadde skjært i det hele tatt, men når han begynte å skrape så begynner vi å synge på en annen vise. Det kjentes ut som om han sto med en eller annen stor skrape og bare dro den hardt under øyet, flere ganger. Det var ikke vondt, men jeg kjente det. Etter en god stund begynte han å snakke om at skjeen han brukte til å skrape ikke var stor nok, men de hadde ikke større, så jeg måtte bare holde ut skrapingen en god stund til.
Min venninne satt der og såg på, og jeg tror ikke hun koste seg like mye som meg. Etter at han hadde skrapet ferdig hadde han visst kjørt lillefingeren inn under øyet mitt, og det var ikke lite blod som kom ut da. Jeg kjente det ikke i det hele tatt. Plutselig var jeg ferdig. Jeg fikk en bomullsdott på øyet og fikk beskjed om å holde den der en liten stund. Når jeg endelig fikk sette meg opp og vise min venninne hvordan jeg såg ut, småhylte hun litt. For det første hadde jeg blåøye, så det såg ut som om jeg hadde fått en "knyttneve-mot-tryne". For det andre så blødde jeg ut av øyet, så det hvite på øyet var rosa, og blodet rant litt ut på begge sider av øyet.
Operasjonen gikk som smurt, jeg koste meg gjennom hele greia. Å være redd og nervøs for opersajoner og sykehus er bare dumt. De vet hva de gjør, de gjør det så behagelig for deg som de kan og de snakker deg gjennom alt.
Her er to bilder av hvordan jeg såg ut etter at jeg kom hjem et par timer senere.
Øyet ser ikke så ille ut her, og bedøvelsen er fortsatt i, så jeg fikk ikke HELT opp øyet. Det ser verre ut i dag, blåområdet er større, men det kjipeste er at kulen vises fortsatt, og jeg må ta øyedråper annenhver time.
Jeg fikk så klart tak i en pirat lapp. Bildet er utrolig dårlig, for jeg såg egentlig AWESOME ut. Spesielt i arbebidsunifomen min.
Vi møtte opp på sykehuset, på øyeklinikken, ca. 10 minutter for sent. Jeg meldte meg inn og fikk beskjed om å sette meg utenfor legens dør. Siden vi ikke ante hvem som var legen min så satt vi oss bare et sted. For å komme oss dit vi planla måtte vi brøyte oss vei gjennom en haug med både gamle og unge "dipshits". Gangen var lang og trang, men etter å ha klatret over noen gamlinger og sparket bort noen unger fant vi oss endelig to stoler.
Stolene vi valgte var grusomme å sitte på, så vi bestemte oss for å bytte. De to neste stolene var ikke mye bedre, men skulle vi sette oss en plass komfortabel så måtte vi klatre over gamlinger igjen. Vi begynte å prate, og hva er ikke bedre enn å diskutere sex høylytt på et sykehus fullt av ventende folk?
Det tok ikke lange tiden før det var min tur, og gjett hva; Vi satt oss rett utenfor den legen jeg skulle ha. Vi gikk inn på rommet, jeg fikk beskjed om å sette meg ned i den skumleste solen som såg ut som den var dratt rett ut av "Hostel" eller noe. Jeg satte meg ned, og det første som kom ut av munnen min var: "Dere har tenkt å ta bort kulen i dag ja?". Svaret ble ja, og før han i det hele tatt rakk å undersøke kulen så sendte han oss inn på operasjonsrommet.
Operasjonsrommet såg koseligere ut, og min venninne fikk bli med inn. Hun satt seg på en krakk og jeg la meg ned på operasjonsbordet. Det var en eldre dame der inne, hun skulle være der under operasjonen. Hun var en sånn dame som tror at alle er nervøse og snakker om alt og ingenting.
Det hele startet med at jeg fikk en dråpe bedøvende middel på øyet. Det svidde en del. Så fikk jeg en dråpe til, samme middelet, men denne gangen var det bare kaldt og behagelig. Damen snakket om så mye unødvendig "bullshit" at jeg nesten ble irritert og begynte å spørre om mer relevante ting. Som for eksempel om jeg kunne dra på jobb 2-3 timer etter operasjonen, om det kom til å ta lang tid, om jeg fikk en pirat lapp når de var ferdige.
Min venninne satt der og sa lite, hun liker ikke sykehus. Hun klarte ikke å se på at de satt lokalbedøvelses sprøyten en gang, og for å være ærlig, så er det den verste sprøyten jeg har tatt. Alt av sprøyter går greit, men bedøvelses sprøyten er verst. Legen kom inn rett etter at lokalbedøvelsen var satt, og sykepleieren hadde begynt å vaske. Han sa at jeg måtte kjøpe piratlappen selv.
Bedøvelsen begynte å fungere, for hver gang jeg blunket kjentes det helt jævlig ut på venstre side. Legen la en liten håndduk over ansiktet mitt, med hull over det øyet som skulle skjæres rundt. Jeg hadde gått og gledet meg lenge til å se kniven komme mot øyet mitt, men det var så mye tårer og så mye dråper at jeg kjente ikke noe (nei, tårene var ikke fordi jeg var redd eller lei meg).
Etter fem minutter spurte jeg om det var lenge til han skulle begynne, han humret litt og sa at de skulle begynne å skrape nå. Jeg hadde ikke kjent at han hadde skjært i det hele tatt, men når han begynte å skrape så begynner vi å synge på en annen vise. Det kjentes ut som om han sto med en eller annen stor skrape og bare dro den hardt under øyet, flere ganger. Det var ikke vondt, men jeg kjente det. Etter en god stund begynte han å snakke om at skjeen han brukte til å skrape ikke var stor nok, men de hadde ikke større, så jeg måtte bare holde ut skrapingen en god stund til.
Min venninne satt der og såg på, og jeg tror ikke hun koste seg like mye som meg. Etter at han hadde skrapet ferdig hadde han visst kjørt lillefingeren inn under øyet mitt, og det var ikke lite blod som kom ut da. Jeg kjente det ikke i det hele tatt. Plutselig var jeg ferdig. Jeg fikk en bomullsdott på øyet og fikk beskjed om å holde den der en liten stund. Når jeg endelig fikk sette meg opp og vise min venninne hvordan jeg såg ut, småhylte hun litt. For det første hadde jeg blåøye, så det såg ut som om jeg hadde fått en "knyttneve-mot-tryne". For det andre så blødde jeg ut av øyet, så det hvite på øyet var rosa, og blodet rant litt ut på begge sider av øyet.
Operasjonen gikk som smurt, jeg koste meg gjennom hele greia. Å være redd og nervøs for opersajoner og sykehus er bare dumt. De vet hva de gjør, de gjør det så behagelig for deg som de kan og de snakker deg gjennom alt.
Her er to bilder av hvordan jeg såg ut etter at jeg kom hjem et par timer senere.
Øyet ser ikke så ille ut her, og bedøvelsen er fortsatt i, så jeg fikk ikke HELT opp øyet. Det ser verre ut i dag, blåområdet er større, men det kjipeste er at kulen vises fortsatt, og jeg må ta øyedråper annenhver time.
Jeg fikk så klart tak i en pirat lapp. Bildet er utrolig dårlig, for jeg såg egentlig AWESOME ut. Spesielt i arbebidsunifomen min.Tre timer etter operasjonen var jeg fortsatt på plass på arbeid. Alle gikk riktignok rundt å sang på Kaptein Sabeltann, men det får bare være.
Konklusjon: Å operere er gøy. Øyet mitt er ømt og ser fortsatt helt jævlig ut. Det eneste jeg angrer på er at det gikk så lang tid før det ble gjort. Så til alle dere dipshits som er redde for slikt; tabbe. Dere går glipp av noe.
Konklusjon: Å operere er gøy. Øyet mitt er ømt og ser fortsatt helt jævlig ut. Det eneste jeg angrer på er at det gikk så lang tid før det ble gjort. Så til alle dere dipshits som er redde for slikt; tabbe. Dere går glipp av noe.
torsdag 12. november 2009
Pingu tester: Operasjon; Før
I dag er dagen. Pingu tester operasjon setter i gang om en liten halvtime. Har ikke så mye å skrive før operasjonen, men her er et bilde av hvordan kulen ser ut per i dag.
torsdag 5. november 2009
Pingu tester: Operasjon
Stierbumsenscheisse går TREGT for tiden. Jeg aner ikke hvorfor vi ikke er skrivelystne mer. Muligheten for at skolen, der vi skriver en del, kan ha noe med saken å gjøre er stor. Men det burde fortsatt ikke være noen stopper for to "masterminds" som Lars og Pingu.
Så, nå har vi bestemt oss, vi har dasket hverandre og vi skal daske hverandre til vi får i gang Stierbumsenscheisse igjen. Vi skal kjøre i gang med å teste en del ting.
Den første testen var vel Lars som testet beinbrudd, og det var så langt vi kom. Vi har snakket en del om det, faktisk helt siden slutten av 2007, starten av 2008, og vi har kommet opp med saker og ting vi VIL gjøre, men vi ser aldri ut til å få tiden til det.
En liten liste over hva som er diskutert:
Lars og Pingu tester bussen.
Lars og Pingu tester hjemmelaget øl.
Lars og Pingu tester ting folk gjør.
Lars og Pingu tester kirkegåing.
Lars og Pingu tester bakeriet.
Dette er bare ting som har virvlet rundt i lufter rundt oss, og som fortsatt henger der. Vi har jævlig lyst å gjennomføre disse, og flere. Vi håper at etterhvert som vi får testet noen så vil vi få forslag (om ikke allerede nå?).
Så til det hele greia skulle handle om. Pingu tester operasjon.
Som sikkert ingen av dere vet har jeg, som beskrevet på brevet fra sykehuset, EN KUL PÅ VENSTRE NEDRE ØYELOKK. Jeg har gått på salver, jeg har regnet med at den skal forsvinne av seg selv og ingen av delene har fungert. Jeg hadde nesten gitt opp på kulen og gått med på at den skulle få være der resten av livet.
Heldigvis fikk jeg influensa forrige uke. Desverre var det ikke Svineinfluensa, for da hadde neste blogginnlegg vært "Pingu tester Svineinfluensa". Uansett, jeg dro til legen, siden jeg er både skolegående og en arbeidende mann, for å få sykemelding. Jeg såg muligheten når jeg var der og spurte om ikke han kunne skjære av meg kulen med en gang. Han såg på den litt og begynte å skrive. "Du må operere, jeg har sendt brev til sykehuset nå".
Vel, for noen dager siden fikk jeg bekreftelse fra sykehuset, jeg skal undersøkes/behandles torsdag 12/11/2009. Siden jeg ikke tror det er noen stor operasjon så vil de nok bare skjære den ut der og da. Jeg håper i alle fall det. Vi får vente og se. Jeg skal i alle fall holde dere oppdatert på denne saken. Bilder vil også komme etterhvert.
- Pingu
Så, nå har vi bestemt oss, vi har dasket hverandre og vi skal daske hverandre til vi får i gang Stierbumsenscheisse igjen. Vi skal kjøre i gang med å teste en del ting.
Den første testen var vel Lars som testet beinbrudd, og det var så langt vi kom. Vi har snakket en del om det, faktisk helt siden slutten av 2007, starten av 2008, og vi har kommet opp med saker og ting vi VIL gjøre, men vi ser aldri ut til å få tiden til det.
En liten liste over hva som er diskutert:
Lars og Pingu tester bussen.
Lars og Pingu tester hjemmelaget øl.
Lars og Pingu tester ting folk gjør.
Lars og Pingu tester kirkegåing.
Lars og Pingu tester bakeriet.
Dette er bare ting som har virvlet rundt i lufter rundt oss, og som fortsatt henger der. Vi har jævlig lyst å gjennomføre disse, og flere. Vi håper at etterhvert som vi får testet noen så vil vi få forslag (om ikke allerede nå?).
Så til det hele greia skulle handle om. Pingu tester operasjon.
Som sikkert ingen av dere vet har jeg, som beskrevet på brevet fra sykehuset, EN KUL PÅ VENSTRE NEDRE ØYELOKK. Jeg har gått på salver, jeg har regnet med at den skal forsvinne av seg selv og ingen av delene har fungert. Jeg hadde nesten gitt opp på kulen og gått med på at den skulle få være der resten av livet.
Heldigvis fikk jeg influensa forrige uke. Desverre var det ikke Svineinfluensa, for da hadde neste blogginnlegg vært "Pingu tester Svineinfluensa". Uansett, jeg dro til legen, siden jeg er både skolegående og en arbeidende mann, for å få sykemelding. Jeg såg muligheten når jeg var der og spurte om ikke han kunne skjære av meg kulen med en gang. Han såg på den litt og begynte å skrive. "Du må operere, jeg har sendt brev til sykehuset nå".
Vel, for noen dager siden fikk jeg bekreftelse fra sykehuset, jeg skal undersøkes/behandles torsdag 12/11/2009. Siden jeg ikke tror det er noen stor operasjon så vil de nok bare skjære den ut der og da. Jeg håper i alle fall det. Vi får vente og se. Jeg skal i alle fall holde dere oppdatert på denne saken. Bilder vil også komme etterhvert.
- Pingu
fredag 2. oktober 2009
Bilsertifikat - Menneskerett?
Det hender at inspirasjonen kommer sigende som brennevin ut av hjemmebrentsapparatet, sakte, men sikkert kommer det sigende og jeg kjenner en varm følelse bre seg utover brystkassen. Dette skjedde helt uventet i dag, da Pingu spurte angående et innlegg som angår bilkjøring.
Først må jeg skrive en liten «disclaimer» for å tilegne meg troverdighet ovenfor mitt publikum. Jeg har ikke vært Guds beste barn når det kommer til bilkjøring. Jeg har vært slem gutt i trafikken, og jeg skammer meg selvsagt over all fare jeg har utsatt meg selv og andre dipshits for.
Nå har det seg slik at Larsemann har blitt både voksen, kristen og homo. Vel kanskje ikke kristen og homo, men jeg har ihvertfall fått et mer voksent syn på det å gjøre feil i trafikken. Jeg synes at vi har for tåpelige straffer for testosteron-fylte unge-jyplinger som gjør feil i trafikken.
Skulle hatt mindre toleranse, og det skulle vært lettere å miste lappen. Kunne heller inndradd lappen i et par uker, enn å gi et par tusen i bot, eller enda bedre; både inndradd lapp og bot. Eventuelt en uke inndradd lapp per 1000kr i bot. Dette i tillegg til dagens straffer. Det hadde jeg likt.
Oppkjøring har vel alle gjennomgått. Det er rimelig simpelt, hvem kan ikke holde abstinensene på avstand i 40min? En av mine sjokkerende opplevelser var min andre oppkjøring. Jeg var nettopp ferdig med å bekjenne mine synder til sensor. For de som ikke har hørt historien, så mistet jeg lappen for å spinne rundinger med en fyr på panseret, jævlig idiotisk og lite gjennomtenkt, men jeg var ung og skammelig dum i hodet. Uansett, jeg fortalte sensor dette, og akkurat da jeg var ferdig ble jeg litt ivrig på å komme meg inn på veien etter å ha stått i kø en stund. Jeg slapp clutchen fort ut, og jeg spant over veien så det hylte i dekkene. FAEN! Men en halvtime senere stod jeg der med lappen i hånda og smilte som en psykopat nok en gang. Hørte til og med om et hunnkjønn som fikk lappen i kokainrus. Dæven da er det vanskelig gitt!
Dette var på en fredag, og helgen ble feiret med å røykelegge parkeringsplasser og burne ut et sett dekk. Fortsatte også å kjøre fort, men det skal jeg ikke gå inn på. Brent barn skyr ilden? Ikke faen, brent barn sitter med fyrstikkene og smiler. Jeg er fortsatt irritert på den sensoren som var så dum å gi en mann som meg lappen. Det er jo som å gi en pyroman fyrstikker og ei kanne bensin på vei ut fra 21dagers soning på Hustad.
Nå har jeg snakket stygt om meg selv alt for lenge, så nå skal jeg endelig begynne å generalisere og snakke stygt om andre. Jeg har lagt merke til hvor mye svinkjøring det er på veiene her. Jeg blir forbikjørt hver eneste dag. Jeg ligger på 80, som er høyeste tillat hastighet på veien der jeg kjører. Likevel så kommer det potensielle selvmordskandidater og bryter seg forbi som om de skulle sett fanden på høylys dag. Og enden på visa er akkurat den samme hver fordømte dag, jeg når de igjen når de ligger bak en vogntog opp tunnelen som har 9% stigning. "Ka e vitsen?"
Jeg prøver å holde meg rolig og ikke bli sint, men det funker ikke. En gang vurderte jeg sterkt å skjelle ut en snørrvalp som kjørte forbi meg, jeg tok skilt nummeret og fikk navnet på eieren fra statens vegvesen, men jeg ombestemte meg da jeg innså at det har ingen hensikt å snakke fornuft til noen som oppfører seg sånn. Rattfyll er også alt for utbredt. Alt for ofte ser jeg slikt når jeg leser dagbladet. Verden er fæl.
Hadde enda folk visst hvor lite som skal til før det går til hælvette når man kjører sånn. Etter jeg opparbeidet meg kompetanse på hvordan en bil er skrudd sammen, så er jeg redd når nåla går over 100, for da er det nok med et lite metallspon, en fjær som går til hælvette, eller en liten bolt som svikter. Da er det over og ut.
Nå skal jeg innrømme at jeg føler meg litt dum som skriver noe så snusfornuftig og anstendig. Dette blir på en måte dobbelmoral på høyt nivå, men jeg kan ikke la slike tema brenne inne og ødelegge meg fra innsiden. Og til dere som råkjører; Måtte to-og-tjue skarpe steina i hælvette slipe dere god og rund i kantene. Seriøst, dere skulle hatt juling. Dra til hælvette.
- Lars
Abonner på:
Innlegg (Atom)